I januar 2026 ble det innført en ny lov som betyr at det blir mulig å kildesortere avfall. avfall som plast og papir i offentlige miljøer og på offentlige steder.
Det er kommunenes ansvar å tilby muligheten for avfallssortering der folk beveger seg, oppholder seg og kaster avfall, for eksempel i parker, torg og steder større enn 2000 kvadratmeter.
Siden de nye kravene ble relevante, har vi hatt mange dialoger med bedrifter og kommuner rundt om i landet om hvordan sorteringspunkter kan planlegges, plasseres og fungere i praksis.
Samtalene har gitt oss verdifull innsikt i hvilke problemer som går tilbake, hvilke løsninger som testes ut, og hvilke lærdommer som kan være verdifulle å dele.
Denne artikkelen er basert på intervjuer om avfallssortering med gateingeniører og sanitærsjefer i svenske kommuner som jobber aktivt med avfallssortering og innsamling av emballasjeavfall i offentlige miljøer.
Erfaringene deres viser at det ikke handler om en engangsintervensjon, men om en langsiktig og metodisk tilnærming som involverer plassering, atferd, operasjon og oppfølging.
1. Hvor, når og hvordan oppstår avfallet?
Det nye lovkravet gjelder steder der det genereres betydelige mengder avfall, ofte steder der folk beveger seg, spiser eller oppholder seg en stund, for eksempel torg, parker, svømmeplasser, lekeplasser og bussholdeplasser.
For å holde oversikt over nøyaktig hvor avfallet genereres og hvor kildesortering er nødvendig, finnes det flere mulige tilnærminger:
- søppelmålinger
- teste midlertidige sorteringsstasjoner over en periode for å se hvordan de brukes.
- verktøy for å analysere belegg og bruk over tid.
Vi ser at mange kommuner tester ut alternativene sine og ser på plasseringen som en pågående prosess.
Avfallsstasjoner flyttes mellom forskjellige steder, fraksjoner evalueres og plasseringen justeres for perioder når presset på et sted øker, spesielt i høysesongene. En park eller et svømmeområde kan ha helt andre mengder avfall i juli enn i februar.
Å identifisere hvor avfall genereres handler om å forstå når, hvordan og hvorfor avfall genereres, og la den kunnskapen veilede hvor sorteringspunktene er mest nyttige.
Vil du vite mer om hvordan avfallsstasjoner kan bidra til bedre avfallssortering?
Les artikkelen vår om smart avfallssortering i offentlige miljøer
2. Hvilke brøker trengs?
Ulike steder genererer forskjellige typer avfall. Ved et badeområde dominerer ofte drikkevareemballasje og iskrempapir. Ved et pendlerknutepunkt kan det handle mer om takeaway-emballasje.
I parker der folk tilbringer lengre perioder, oppstår det ofte et større utvalg av avfall.
Mange kommuner velger å også inkludere restavfall, selv om det ikke er et lovkrav. Dette reduserer risikoen for at søppel havner på bakken eller i feil beholder.
Fraksjonene som er til stede er:
- plastemballasje
- metall
- papiremballasje
- farget glass
- klart glass
Når de riktige fraksjonene er på riktig sted, øker sjansen for at materialet faktisk blir sortert og kan resirkuleres.
Hvis du vil lese mer om avfallssortering, kan du lese Avfallssortering i parker – det skal være enkelt å gjøre det riktig.
3. Vurderingsstøtte for plassering
Et av de vanligste spørsmålene vi får er hvor sorteringsstasjonene bør plasseres.
Et virkelig godt tips for å lykkes med kildesortering i offentlige miljøer kom fra en sanitærsjef som fortalte oss hvordan de har utviklet et vurderingsverktøy, et verktøy som hjelper administrasjoner med å bestemme hvilken type sorteringspunkt som trengs på forskjellige steder.
Administrasjonen startet arbeidet med en gjennomgang av plasseringen av flerfraksjonscontainere i sentrum og en analyse av hvordan ulike steder brukes i praksis.
Neste steg var å utvikle en felles vurderingsmodell som skal tjene som støtte for parkforvaltere og andre som jobber med det offentlige miljøet. Tanken er å skape en mer systematisk måte å avgjøre hvilken type sorteringspunkt som er egnet for ulike steder.
Vurderingsstøtten tar blant annet hensyn til:
- typen park, for eksempel bypark, lekeplass eller naturområde
- besøksstrømmer
- typiske søppelmengder
- nærliggende funksjoner som catering eller aktiviteter Umeå kommune
Målet er å skape en mer faktabasert og ensartet arbeidsmåte. Rengjøring i offentlige miljøer er et levende system som endrer seg etter hvert som byen utvikler seg. Det kan være nok at en ny lekeplass eller et rekreasjonsområde legges til for at et område plutselig får helt nye besøksmønstre. Umeå kommune
Ved å samarbeide med en felles vurderingsstøtte blir det enklere å skape en mer lik standard i hele kommunen, slik at innbyggerne vet hvor de kan forvente å kunne sortere avfallet sitt.
4. Hvordan får du drift, logistikk og oppfølging til å fungere?
Når sorteringsstasjonene er på plass, må hele systemet fungere daglig.
I kommuner som allerede jobber med flerfraksjonsbeholdere, er innsamling ofte integrert i den ordinære driften.
En typisk arbeidsflyt ser slik ut:
- Beboerne sorterer avfall direkte på stasjonen
- driftspersonalet samler inn avfallet
- materialet transporteres til et innsamlingssted
- fraksjonene samles opp i beholdere
- materialet veies og rapporteres
Ved å veie materialet kan kommunen overvåke hvordan ulike avfallsfraksjoner utvikler seg over tid.
Det gjør det også mulig å jobbe mer datadrevet med avfallshåndtering og justere lokasjoner, kapasitet og tømmeintervaller.
5. Hvordan gjør vi det enkelt å sortere avfall på riktig måte?
Til syvende og sist er det opp til beboernes oppførsel om systemet fungerer. Utformingen av sorteringsstasjonene spiller derfor en stor rolle. Stasjonene må være:
- klar
- lett tilgjengelig
- intuitiv å bruke
Flere kommuner jobber aktivt med nudging, der design og kommunikasjon brukes for å gjøre det enklere å gjøre det riktige.
Et eksempel er Strängnäs kommune som skaper engasjerende møteplasser der søppelbøtter brukes som et verktøy for å skape engasjement rundt bærekraftsspørsmål.
Kommunen har blant annet involvert førskoler i designprosjekter for å skape et forhold til søppelbøttene og gjøre dem mer synlige i bymiljøet.
Kreativ kommunikasjon kan også spille en stor rolle. I noen byer brukes kampanjer, samarbeid med foreninger og ulike aktiviteter for å øke bevisstheten rundt forsøpling og skape engasjement blant innbyggerne.
I Randers i Danmark brukes søppelbøtter til å fremheve byens historie og kultur, en måte å skape stolthet i det offentlige miljøet samtidig som det påvirker atferd.
Når avfallsstasjoner er tydelige, synlige og enkle å forstå, øker også sjansene for at innbyggerne bruker dem riktig.
Avslutning
Avfallssortering i offentlige miljøer er en prosess som utvikler seg over tid. Kommuner som har kommet langt beskriver prosessen som iterativ, der plasseringer testes, data følges opp og løsninger justeres i tråd med hvordan bymiljøet brukes.
Når innsamling på husholdningsnivå blir standard i Sverige fra 2027, vil også forventningene til sortering i bymiljøet øke. Det er derfor mange kommuner velger å starte testing og bygging av infrastruktur i dag.
